Mars500 går inn for landing ”på” Mars

Mars500 er en virtuell bemannet romferd til Mars som foregår i sanntid, den første av sitt slag i verden.

Forsøket er et internasjonalt forskningsprosjekt som undersøker de komplekse psykologiske og tekniske spørsmålene som må løses før en så lang romferd som en tur til Mars vil bli.

Testreisen til Mars har nå pågått i mer enn åtte måneder inne i en spesialkonstruert bygning ved Institutt for biomedisinske problemer (IBMP) i Moskva.

Jobber og lever som astronauter

Mannskapet på Mars500 ble tatt ut etter like strenge krav som det ekte astronauter blir. De teller tre russere, to europeere og en kineser. De seks har hele tiden bodd og arbeidet inne i simuleringen og fulgt rutiner som likner dem astronautene på den internasjonale romstasjonen holder.

Testastronautene følger en syv dagers uke hvor de jobber fem dager og har to dager fri. Arbeidet består av vedlikeholdsarbeid i ”romskipet”, utføring av ulike vitenskapelige eksperimenter og mye fysisk trening for å ”motvirke” mangelen på tyngdekraft.

- Mars500 er et visjonært eksperiment, sier Simonetta Di Pippo, ESAs direktør for bemannet romfart. Ifølge Di Pippo vil resultatene fra forsøket gjøre Europa klar til å ta et nytt skritt videre i utforskingen av rommet, og gjør europeisk forskning og teknologi sterkere for hver dag som går.

- I dag er Mars500 bare en lærerik simulering, men vi jobber hardt med å gjøre denne ferden til virkelighet, sier Di Pippo.

I simulert bane

Den 1. februar gikk Mars500 ”inn i bane” rundt vår røde naboplanet. Da hadde testastronautene endret fartøyets virtuelle bane til en som tok dem fra det interplanetariske rom til en spiralformet bane som endte rundt Mars.

Deretter gikk mannskapet inn i et ”landingsfartøy”. Det blir overført til den delen av simuleringen som etterlikner en bit av overflaten på Mars. Der vil testastronautene utføre en simulert landing og undersøkelser av overflaten.

Før landingen vil mannskapet dele seg. Russiske Alexandr Smolejevskij, italienske Diego Urbina og kinesiske Wang Yue vil gå inn i “landingsfartøyet” mens resten av mannskapet; franske Romain Charles, og russiske Sukhrob Kamolov og Alexej Sitev vil bli igjen i ”banefartøyet”.

Snart virtuell landing

Landingen på ”Mars” skjer inne i en stor hall ved siden av bygningene som har representert ”romfartøyet” i simuleringen.

Den 14. februar vil Alexandr Smolejevskij og Diego Urbina ta på seg modifiserte russiske romdrakter og gå ut av luftslusen på ”landingsfartøyet”. Der vil de utføre ulike tester og eksperimenter på den simulerte overflaten av vår røde naboplanet.

Neste tur ut er Smolejevskij og Yue den 18. februar, deretter skal Smolejevskij og Urbina ut igjen den 22. februar. Dagen etter letter ”landingsfartøyet” fra Mars for å dokke med moderskipet.

Besetningen som var på ”overflaten” vil måtte holde seg i karantene i tre dager før de slipper inn til resten av mannskapet.

200 dager hjem igjen

Den 28. februar vil testastronautene fylle “landingsfartøyet” med søppel og andre ting de ikke lenger behøver og forlate fartøyet.

Deretter vil ”moderskipet” sette kursen for den lange turen hjemover, før mannskapet er ”tilbake” på jorda tidlig i november 2011.

Forsker på den menneskelige faktoren

En stor gruppe forskere fra hele verden holder tett øye med simuleringen og mannskapet. For ved en bemannet romferd til Mars kan den menneskelige faktoren bli den aller viktigste.

Professor Gro Mjeldheim Sandal ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen er en av dem som forsker på testreisen til Mars.

Sandal undersøker hvordan besetningen tilpasser seg over tid og hvilke forhold som påvirker deres helse og prestasjoner. Blant annet ser hun på hvilke personlige verdier som påvirker dem mest under de ekstreme forholdene de lever under.

- Verdiene til deltakerne, enten de er koblet til spenningssøking, arbeid eller familie, gir informasjon som kan brukes for å støtte og motivere den enkelte astronaut på en langvarig romferd, sier Sandal. Under en slik reise vil den rette motivasjonen være avgjørende.

Ifølge professoren kan personlige verdier også gi et bilde av hvilke sider ved oppholdet som vil oppleves som spesielt belastende og hva det vil være vanskeligst å forsake, som sosialt samvær med andre, variert mat, frisk luft og plass til privatliv.

Ulikheter i verdier kan også skape spenninger mellom deltakerne. Ikke minst gjelder dette i flerkulturelle besetninger der det kan være store forskjeller i syn på hvordan ledelse og samarbeid skal foregå, eller behovet for å følge fastlagte prosedyrer.

- Vi vet for eksempel at mennesker med de samme verdiene har lettere for å samarbeide, sier Sandal. Kunnskapen som forsøket gir blir viktig når den store reisen til Mars skal planlegges og det internasjonale mannskapet settes sammen i fremtiden.