2009 - det Internasjonale Astronomiåret

Astronomi er en av de aller eldste vitenskapene. Det finnes nedtegnelser om astronomiske observasjoner fra de første sivilisasjonene som vi kjenner, i området mellom elvene Eufrat og Tigris, og i Egypt.

Den eldgamle vitenskapen har hatt en enorm innflytelse på hele den vestlige kultur og historie, og for vitenskapen generelt.

På bare 400 år har vi gått fra å gjøre de aller første observasjonene med teleskop til å lande mennesker på månen og sendte ut sonder til alle deler av solsystemet og enda lenger ut i universet.

Opplev universet selv

I 2009 skal astronomien feires grundig. Det Internasjonale Astronomiåret ønsker å vise hvilken stor innflytelse astronomien og de andre vitenskapene har og har hatt på dagliglivet vårt.

Feiringen skal også prøve å få så mange som mulig til å oppleve og gjenoppdage universet, og gjøre sine egne astronomiske observasjoner.

- De fleste tenker nok ikke ofte over hvor fantastisk og utrolig universet vårt egentlig er, sier Andreas O. Jaunsen til Norsk Romsenter sine nettsider. Jaunsen er astrofysiker ved Universitetet i Oslo og daglig leder for Astronomiåret 2009 i Norge.

Det er denne fascinasjonen som astronomiåret ønsker å vekke hos publikum. Mer enn 24 organisasjoner, inkludert ESA, skal arrangere feiringen i over 130 land. Arrangementene vil nå ut til mer enn 90 prosent av verdens befolkning.

Herschel og Planck

ESA arbeider hele tiden for å øke kunnskapen om universet og gjøre denne mest mulig tilgjengelig for alle.

I 2009 skyter ESA opp romsondene Herschel og Planck. De er årets europeiske nøkkelbidrag til astronomien.

Herschel og Planck skal prøve å svare på de største og dypeste spørsmålene omkring universet. Hvordan ble universet til? Hvordan utviklet kosmos seg til det vi ser i dag? Hva vil skje med universet i fremtiden?

Herschel vil se den infrarøde strålingen fra de aller fjerneste og eldste objektene i universet. Planck skal observere mikrobølgestrålingen som er igjen fra universets aller tidligste tider.

Astronomi for alle

Den ti meter høye Planck-Domen er en utstilling som viser frem den nye romsonden. I taket på domen vises en simulering av den kosmiske mikrobølgestrålingen slik Planck vil se den. Du vil kunne besøke Planck-Domen på en rekke steder i Frankrike i år.

I Nederland vil flere skoler og byer få besøk av en mobil og interaktiv romutstilling. The Groningen Discovery Truck har med seg en utstilling om Herschel og den delen av universets stråling som er usynlig for våre øyne.

ESA har også bidratt med informasjon til Celestron SkyScout. Det er et instrument som vil gi amatørastronomer over hele verden god hjelp. Ser du på en stjerne gjennom instrumentet, vil Celestron SkyScout identifisere stjernen for deg. Du får også mer informasjon om stjernen via lydopptak eller tekst i instrumentet.

I Norge

I Norge starter feiringen av astronomiåret med en stor fotoutstilling på Rådhusplassen i Oslo. Utstillingen heter Oppdag Universet! og åpner kl 20.00 onsdag 1. april.

Fotoutstillingen teller 42 store og vakre bilder av sola, månen, planeter, stjerner, galaksehoper og andre himmelobjekter. Under åpningen blir utstillingen presentert av et panel med astronomer.

I tilegg vil du finne astronomer på området som du kan stille spørsmål til eller få omvisning av. Blir det klarvær kan du gjøre dine egne observasjoner i amatørteleskoper på Rådhusplassen.

- Vi tror dette blir veldig bra, sier Jaunsen. Han har jobbet intenst med å forberede utstillingen.

Astronomi på maraton

Allerede fredag 3. april er det klart for et nytt arrangement. Da starter maratonobservasjonene ”Jorden rundt på 80 teleskoper” i ”100 timer med astronomi”.

Alle som vil kan følge med på live web-sendinger fra 80 observatorier over hele verden. ESA vil presentere web-sendinger fra to av sine teleskoper, røntgenobservatoriet XMM-Newton og gammastråleteleskopet Integral.

Vil du vite mer om hva som skjer i det Internasjonale Astronomiåret i Norge, gå til http://www.astronomi2009.no/

For mer informasjon om ESAs bidrag til feiringen, klikk deg inn på http://astronomy2009.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=43845