ESA bygger månelander

Månelanderen vil være en del av samarbeidet med NASA om en ny utforsking av månen og nye bemannete oppdrag der.

Landingsfartøyet skal bringe oksygen, vann, mat, drivstoff, utstyr og instrumenter trygt til månens overflate. Dette skal brukes av astronautene under utforskingen av månen. Forsyningene vil gjøre at astronautene kan oppholde seg på vår naturlige satellitt i lengre perioder.

Når byggingen av en fast base på månen starter, vil en forsyningslander kunne frakte materialer og utstyr til konstruksjonen.

Nøyaktig myklanding

- Teknikken og teknologien som skal til for å lande utstyr og mennesker på månen er allerede kjent gjennom tidligere romprogrammer, sier Erik Tandberg, romfartsekspert og sivilingeniør ved Norsk Romsenter.

En myklanding på månen ligger godt innenfor det som er mulig med dagens teknologi. Det trengs rakettmotorer som kan bremse hastigheten ved landing. I tillegg behøves et system som kan måle høyden. Datateknologi vil motta og sende informasjon og styre rakettmotorene.

Men et månelandingsfartøy som skal frakte forsyninger til astronauter eller til en månebase, må ikke bare kunne lande mykt. Det må også kunne lande nøyaktig på bestemte steder.

- En forsyningslander må kunne lande veldig nær de stedene der forsyningene trengs, uten mennesker ombord til å justere om fartøyet kommer ut av kurs, sier Tandberg. Det er en ny og stor utfordring.

En nyttig og interessant oppgave

Forsyninger som luft, vann, mat, drivstoff, er svært viktig.

Avhengig av hva som finnes på månen, kan det bli aktuelt å frakte opp ting som trengs for å starte utvinning og produksjon av ressursene på stedet. Det kan derfor bli aktuelt å frakte mye utstyr til månen.

- Levering av forsyninger og utstyr er et bra bidrag til den videre utforskingen av månen, sier Tandberg. - Det kan bli en veldig interessant og veldig nyttig oppgave.

Skal også bygge forløper

ESA skal også utvikle en forløper til forsyningslanderen. Det vil være en månelander som skal teste teknologien til selve forsyningsfartøyet. Forløperen skal være ferdig i tidsrommet 2017 til 2020.

Forløperen vil kunne inngå i flere ulike typer oppdrag, for eksempel studier av mulig landingssted på månen og karakterisering av miljøet der. Fartøyet kan også brukes til andre vitenskapelige og romfartsmessige formål.

En forløper vil også være et av de europeiske bidragene til det internasjonale samarbeidet om ny utforsking av månen. Den vil også føre til videreutvikling av europeisk teknologi for bemannet romfart.

Forespørsel om informasjon

ESA inviterer herved alle miljøer innen forskning, industri og teknologiutvikling (inkludert miljøer som ikke tidligere har vært involvert i romaktiviteter) til å komme med forslag til månelanderen. Det gjøres via en offisiell forespørsel om informasjon (Request for Information).

ESA er spesielt interessert i å høre om eksperimenter, instrumenter, teknikker og teknologier som kan inngå i en månelander og som overensstemmer med målene til måneoppdraget. Disse er:

1. Å videreutvikle europeisk romteknologi for en fremtidig bemannet utforsking av månen. 2. Å karakterisere miljøet på månens overflate og mulige ressurser på stedet som kan brukes under en bemannet utforsking av månen. 3. Å definere nærmere hvilke verktøy, teknikker og utstyr som trengs til en utforsking av månen. 4. Å øke vår forståelse av hvordan månen ble dannet og utviklet seg frem til i dag.

Forslagene vil bli brukt i de tidlige utviklingsfasene av måneoppdraget. En offisiell invitasjon til å sende inn mer detaljerte forslag vil komme senere.

Det er mulig å sende inn forespørsel om informasjon fra mandag 2. mars 2009, frem til kl 10 norsk tid, tirsdag 14. april 2009.

Du finner mer informasjon om forespørselsprosessen, inkludert skjema for innsending av forslag til prosjektet, og informasjon om utvelgelsen, i dokumentet for forespørsel om informasjon (Klikk for å laste ned pdf-fil).

Forslag til prosjektet sendes til: explorationcall@esa.int.

For mer informasjon, vennligst kontakt:
James Carpenter
Tlf: +31 71 565 3540
E-post: James.Carpenter@esa.int