Agency

Node-3 og Cupola: Europeisk teknologi gjør romstasjonen ferdig

08/02/2010 368 views 0 likes

ESA PR 02-2010 Romfergen Endeavour ble skutt opp mandag 8. februar, klokken 10:14:08 norsk tid. Nå er Endeavour på vei til den internasjonale romstasjonen med to avanserte europeiske moduler: Node-3 (Tranquility) og Cupola. Installasjonen av disse modulene markerer fullføringen av den ikke-russiske delen av romstasjonen. Der er mer enn en tredjedel av de trykksatte stasjonselementene konstruert og bygget i Europa.

Node-3 er en del av Columbus-laboratoriets bytteavtale med NASA. ESA leverer to av tilkoblingsnodene (Node-2 og Node-3) til romstasjonen pluss diverse avansert laboratorieutstyr og tilhørende tjenester. Til gjengjeld tok NASA seg av oppskytingen av Europas Columbus-lab til ISS i februar 2008.

Node-3 welcoming ceremony at NASA's Kennedy Space Center, Florida

Thales Alenia Space Italy har utviklet Node-3 basert på erfaringen opparbeidet av den italienske romorganisasjonen ASI og Thales Alenia Space Italy under konstruksjonen og byggingen av Node-2 og Multipurpose Logistics Modules (MPLM) som brukes til transport av utstyr til ISS. Node-2 og -3 er bygget av europeisk industri under ledelse av hovedkontraktør Thales Alenia Space Italy.

Cupola er del av en separat bytteavtale om oppskyting der NASA skyter opp og returnerer fem av ESAs nyttelaster. Også denne modulen er bygget av europeisk industri med Thales Alenia Space Italy som hovedkontraktør.

Node-3 vil gi mer plass til utstyr og til astronautene. Observasjonsmodulen Cupola er det største og mest komplekse vindussystemet som noen gang er skutt opp i rommet. Den vil bli plassert på porten på Node-3 som vender mot jorda. Cupola vil gi en unik mulighet for observasjon av jorda, og for plassering av instrumenter som skal undersøke fenomener i atmosfæren knyttet til klimaendringer.

- Jeg er stolt over å se europeisk teknologi i hjertet av det største fredelige internasjonale samarbeidsprosjektet i historien. Nå har vi et ansvar som er minst like stort som det vi har oppnådd, sier Simonetta Di Pippo, ESAs direktør for bemannet romfart. - Et ansvar for å fortsette og utvide utnyttelsen av dette unike laboratoriet til menneskehetens beste, og bygge videre på den kunnskapen vi har tilegnet oss for å støtte den europeiske industrien og Europas rolle i den fremtidige utforskingen av verdensrommet.

Bedre systemer for resirkulering og livsopphold på romstasjonen

Node-3 er betydelig forskjellig fra de andre modulene. Den er det mest moderne og komplekse trykkelementet på romstasjonen, og har mange flere funksjoner enn opprinnelig planlagt. Node-3 skal inneholde avansert utstyr for mannskap og livsopphold, inkludert utstyr som flyttes fra den amerikanske laboratoriemodulen Destiny, slik at det blir mer plass til forskningsmateriale der.

Node-3 vil være hjertet av stasjonens livsoppholdelsessystemer, og stå for fjerning av karbondioksid, produksjon av oksygen og resirkulering av vann. Den vil inneholde et ekstra toalett og treningsutstyr for opptil seks personer.

Cupola vil bli brukt av mannskapet til å betjene stasjonens robotarm, overvåke dokking av det europeiske automatiske transportfartøyet (ATV) og andre innkommende fartøy, samt være til hjelp under spacewalk-operasjoner og utføring av vitenskapelige observasjoner. Den har også en viktig funksjon som rekreasjonsområde med panoramautsikt. En av de største og mest minneverdige opplevelsene ombord på romstasjonen er nemlig å se ned på jorda eller opp på stjernene.

Romstasjonen i operasjon i 10 år til

Med bare fem romfergeturer igjen før monteringen av romstasjonen er fullført, er denne oppskytingen en viktig milepæl, ikke bare for romstasjonen og det internasjonale samarbeidet, men også for Europa. Node 3 og Cupola markerer slutten på Europas utviklingsprogram for romstasjonen. Denne ferden er en videreføring av arbeidet som startet for mer enn to år siden, da Node-2 ble sendt opp til ISS som det første ESA-bygde permanente trykksatte elementet, og fortsatte den 11. februar 2008 med tilkoblingen av Europas Columbus-laboratorium.

Siden den gangen har Europa høstet vitenskapelige resultater og oppnådd operativ erfaring takket være den permanente utposten i verdensrommet. Denne erfaringen gir et solid grunnlag for Europas nøkkelrolle i fremtidens bemannete romfart. Med omfattende erfaring innen internasjonalt samarbeid, et blomstrende forskningsmiljø som har et sterkt ønske om å utnytte alle forskningsmuligheter, og en romfartsindustri som har demonstrert evnen til å utvikle og drive avanserte romfartøy, er Europa godt forberedt for å delta på fremtidige romferder. I tillegg har Europa startet utviklingen av sitt eget nye transportsystem, som omfatter hele ferdssyklusen fra oppskyting til landing: det såkalte "Advanced Re-entry Vehicle" (avansert returfartøy).

Den neste av ESAs astronauter på romstasjonen blir Roberto Vittori, medlem av STS-134, som skytes opp 29. juli 2010. Med på denne ferden er også et viktig vitenskapelig instrument, nemlig Alpha Magnetic Spectrometer. Det kan hjelpe astronomene med å forstå universets opprinnelse ved å søke etter antimaterie og mørk materie og måle kosmisk stråling.

I november 2010 starter ESAs astronaut Paolo Nespoli på sitt seks måneders lange opphold på romstasjonen. Nespoli blir flight engineer på ekspedisjon 26 og 27.