Et nytt bilde av Titan

14. januar 2005 brukte Huygens 2 timer og 28 minutter på nedfarten i fallskjerm til Titans overflate. Deretter sendte den signaler fra overflaten i ytterligere 70 minutter før Cassini forsvant utenfor rekkevidde.

8. desember samme året publiserte en forskergruppe sine foreløpige funn i tidsskriftet Nature. Nå, etter enda ett og et halvt års tålmodig arbeid, er de klare til å tilføye oppdaterte detaljer i bildet de har av Titan.

Ved å samkjøre datamodellene av Titan med dataene kapselen sendte tilbake, kan planetforskerne nå se for seg Titan som en fungerende verden, en verden som på mange måter er svært lik jorden.

Huygens fant ut at atmosfæren var mer disig enn forventet på grunn av støvpartikler, såkalte "aerosoler". Nå holder forskerne på å lære hvordan de kan tolke analysene av disse aerosolene, takket være et spesialbygd kammer som simulerer atmosfæren på Titan.

Da kapselen kom under 40 kilometers høyde, klarnet disen slik at kameraene kunne ta de første tydelige bildene av overflaten. De kunne avsløre et merkelig landskap med klare tegn på at væske, muligens metan, har strømmet på overflaten og skapt erosjon. Nå sammenholdes bildene fra Cassini med de "sanne" overflatebildene fra Huygens for å utforske hvordan forholdene på Titan har meislet ut landskapet.

Under nedfarten ble Huygens blåst over overflaten av vindene på Titan. En ny modell av atmosfæren, basert på vindene der, avslører at Titans atmosfære er et gigantisk transportbånd som sirkulerer gassen fra sydpolen til nordpolen, og tilbake igjen.

I tillegg har også en foreløpig registrering av ekstremt lavfrekvente (ELF) radiobølger gjort planetforskerne opprømte. Hvis de kan bekrefte at dette er et naturlig fenomen, vil det bli aktuelt med nærmere undersøkelser av hva som ligger under månens overflate, noe som muligens kan avsløre et underjordisk hav.

Dataene samlet av Huygens under nedfarten blir nå finkjemmet av forskerne, og det er skrevet mange vitenskapelige artikler om emnet. Da en uregelmessighet om bord på Cassini fratok forskerne data fra doppler-vindeksperimentet (DWE), ble det fulgt opp av en omhyggelig analyse av dataene fra radioteleskoper som fulgte Huygens fra jorden. Teknikerne og forskerne lyktes i å følge kapselens bevegelser, slik at de fikk en nøyaktig vindprofil som hjalp dem med å plassere noen av bildene og dataene fra Huygens i riktig sammenheng.

Nå har bekreftende bevismateriale, som er et resultat av grundig analyse av de mange instrumentene og sensorene på Huygens, tilføyd enestående detaljer om kapselens bevegelser under nedfarten.

For mer informasjon

Jean-Pierre Lebreton, ESA Huygens Project Scientist
Email: Jean.Pierre.Lebreton @ esa.int

Jonathan Lunine, Huygens Interdisciplinary Scientist, Lunar and Planetary Laboratory, University of Arizona, USA
Email: Jlunine @ lpl.arizona.edu

Ralph Raulin, Huygens Interdisciplinary Scientist, Laboratoire de Physique et Chimie de l'Environnement, Paris, France
Email: Raulin @ lisa.univ-paris12.fr