Europas første polbane-værsatellitt
Tidspunktet nærmer seg for oppskytningen av MetOp-A, Europas første polbane-værsatellitt, 17. juli klokken 18.28 norsk tid. MetOp-A og etterfølgerne i MetOp-serien vil utgjøre en del av europeisk/amerikansk system som skal gi bedre informasjon om vær og klima.
MetOp-satellittene er resultatet av et samarbeid mellom ESA og Eumetsat (European Meteorological Satellite Organisation). Sistnevnte organisasjon skal være operatør. Den nye serien vil danne romsegmentet i EPS (Eumetsat Polar System) og observere atmosfæren med stor nøyaktighet fra en solsynkron bane, med andre ord en polbane i en høyde av ca. 817 km.
Operasjonen vil foregå i samarbeid med det amerikanske NOAA´s (National Oceanic and Atmospheric Administration´s) system av polbane-værsatellitter slik at MetOp tar ”morgenskiftet” (krysser ekvator på morgenen, lokal tid, mens NOAA-satellittene har ansvaret for ”ettermiddagsskiftet” (krysser ekvator på ettermiddagen, lokal tid).
MetOp er utviklet og bygget av en industrigruppe ledet av EADS Astrium i Toulouse. Tre operative satellitter er bestilt og stort sett ferdigbygget for oppskytning i en rekkefølge som skal sikre en kontinuerlig datastrøm frem til 2020. Hver av dem er 6,5 m høy og har en oppskytningsmasse på omkring 4 tonn. MetOp-A, den første satellitten i serien, er utstyrt med 11 instrumenter, hvorav flere er komplementære.
Nyttelasten omfatter en ny generasjon europeiske instrumenter skaffet til veie av ESA, Eumetsat og CNES, den franske nasjonale romorganisasjonen, for å gi så vel meteorologer som klimatologer bedre fjernmålingsdata. IASI spektrometeret skal samle meget nøyaktige temperatur- og fuktighetsprofiler, Gnome-2 spektrometeret vil foreta målinger av ozon- og sporgasskonsentrasjoner, Ascat scatterometeret skal måle vindhastighet og –retning på havoverflaten, Gras nyttelasten skal skaffe atmosfæreprofiler ved hjelp av radiosignalene fra GPS-satellitter og MHS instrumentet, som erstatter AMSU-B på tidligere amerikanske instrumenter, vil utføre mikrobølge-målinger av fuktigheten.
Dessuten er satellitten utstyrt med et sett ”gjenganger-instrumenter” fra USA – AVHRR radiometeret for å ta bilder, mikrobølge-instrumentet AMSU-A, det infrarøde instrumentet HIRS, et avansert Argos dataoppsamlingssystem, en Søk- og redningspakke, pluss SEM-2 spektrometeret for å holde øye med partikkel-tettheten i rommet, altså det såkalte ”romværet”.
Satellitten er naturligvis for lengst på plass ved Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan, der den, som ledd i klargjøringen, er fylt med hydrazin-drivstoff, satt under trykk og har gjennomgått diverse funksjonsprøver.
Bærerakett er en Sojus-Fregat.