Fuglesang mot nye horisonter

Å dra opp i rommet er bare en liten del av jobben som astronaut. Mellom oppdrag og etter å ha lagt opp i aktiv tjeneste, får astronautenes enorme erfaring god nytte for senere oppdrag i rommet. Derfor har mange astronauter gått videre med å arbeide med romflygninger.

Det skal også Christer Fuglesang, ESAs norsksvenske astronaut, gjøre. Nå skal han lede Avdelingen for vitenskapelig benyttelse og anvendelse av den internasjonale romstasjonen (ISS) ved ESAs Direktorat for bemannet romfart.

“Jeg kommer selvsagt til å savne det å være i rommet og å få sjansen til et langtidsopphold ombord på romstasjonen, men siden antallet flygninger er begrenset bør vi også gi rom for nye astronauter”, sier Christer.

Nye mål for romstasjonen

Den norsksvenske astronauten er opprinnelig utdannnet som partikkelfysiker. Nå får han ansvaret for å promotere anvendelsen av romstasjonen, og da spesielt Europas romlaboratorium Columbus, for vitenskapelig forskning og som teststed for fremtidige bemannete ferder i rommet.

“En av mine hovedutfordringer blir å utvide typene av forskning som blir utført der og øke brukermassen”, sier Christer.

Han mener forsøkene som utføres ombord på romstasjonen kan omfatte enda flere tverrfaglige undersøkelser, som for eksempel forskning på klimaendringer, kjemi, kosmologi og stråling.

“Forskningen utført i rommet kan også være nyttig for anvendte vitenskaper, teknologi og industri, og på den måten være til nytte for hele samfunnet”, sier vår skandinaviske astronaut. Han ønsker også å oppmuntre de nye medlemslandene i ESA til å delta i ELIPS-programmet.

ELIPS (European Programme for Life and Physical Sciences in Space) bruker romstasjonen, forskningsraketter og andre ubemannete romfartøy til å forske på spørsmål innen biologiske og fysiske vitenskaper, både til grunn- og anvendt forskning.

Astronaut og forsker

Christer ble født i Stockholm i 1957. I 1987 mottok han doktorgraden i fysikk. Frem til mai 1992 jobbet han ved CERN, det europeiske forskningssenteret for partikkelfysikk i Geneve i Sveits. Da ble Christer valgt ut til å være med i det europeiske astronautkorpset.

Han fullførte astronauttreningen i 1993 og forberedte seg til å være reserve på oppdraget Euromir-95. I 1996 trente han på flygning med Sojus-fartøy i Russland og ble oppdragsspesialist ved NASAs Johnson Space Center i Houston.

I 2006 var Christer med på oppdrag STS-116 til romstasjonen som oppdragsspesialist. I løpet av ferden utførte han tre romvandringer, inkludert en ikke planlagt tur ut for å ordne et solcellepanel som hadde satt seg fast.

Europas mest erfarne romvandrer

Tre år senere var Christer igjen med som oppdragsspesialist ombord på STS-128 til romstasjonen. Der gjorde han to romvandringer.

Med en sammenlagt tid i rommet på 31 timer og 54 minutter har han rekorden for det lengste oppholdet utenfor romstasjonen blant de europeiske astronautene.

I løpet av sin tid som astronaut fortsatte Christer også sin egen forskning. Han har skrevet to bøker og kommer til å fortsette å opptre offentlig som en av ESAs astronauter.

“Det vil også være med på å spre ordet om forskningsmulighetene ombord på romstasjonen”, avslutter Christer.