Isdata fra CryoSat åpen for alle

ESAs oppdragsleder for CryoSat, Tommaso Parrinello, kunngjorde frigivelsen av dataene under en workshop for is-satellitten som arrangeres nå.

- Fra i dag har forskere over hele verden lett og gratis adgang til alle målingene fra CryoSat, dette datasettet er helt unikt i arbeidet med å bestemme betydningen av klimaendringene for jordas ismasser, sa Parrinello.

Han og kollegene hans var glade for å kunne presentere den viktige milepælen i CryoSats historie. Den finner sted kun få uker etter at satellitten ble operasjonell.

Måler istykkelse ned til centimeter

Satellitter har allerede vist at utbredelsen og arealet av havis i Arktis holder på å krympe. CryoSat vil komplettere dette bildet ved å gi detaljert informasjon om hvordan tykkelsen av polisen, både til havs og på land, endrer seg over tid.

Til sammen vil informasjonen om areal og tykkelse av polisen gi et klart bilde på hvordan volumet av is i polområdene endrer seg.

For å kunne gjøre dette har CryoSat en avansert høydemålingsradar som måler tykkelsen av havis ned til centimetre.

Is-satellitten måler blant annet høyden av havis som stikker opp over vannet. CryoSat bruker spesielle stjernekart og målestasjoner for å finne sin egen posisjon og måle isen helt nøyaktig.

Evnen til å kunne skille mellom is på land og til havs er unik for CryoSat. I tillegg gjør satellittens polare bane at den flyr nærmere polene enn noen annen satellitt har gjort tidligere.

Ser sprekker i isen

CryoSat ser også endringer i ismassene, spesielt i kantene langs kysten, hvor isfjell kalver fra de enorme ismassene som dekker Grønland og Antarktis.

I tillegg kan is-satellitten skille mellom isflak og de smale sprekkene som åpent vann danner mellom isen, såkalte ”leads”.

Det øverste bildet i artikkelen viser CryoSats målinger av ”leads” lagt direkte over et radarbilde av den samme isen.

Radarbildet er tatt av ESAs store jordobservasjonssatellitt Envisat. Det viser at ekkoene fra ”leads” som CryoSat registrerer, kommer fra tydelige sprekker i havisen.

Andre tidlige resultater viser også at data fra CryoSat kan øke kunnskapen om hvordan sirkulasjonen i havet i Arktis endrer seg når det blir mindre is og den trekker seg nordover.

Takket være CryoSats polare bane på 88 grader nord, kan viktige huller i kunnskapen om topografien til polhavet, det vil si den nøyaktige høyden på havoverflaten, fylles igjen.

En enorm innsats

Duncan Wingham, professor i klimafysikk ved University College i London, og forsker på polaris ved bruk av satellittdata, sa på workshopen: - Det er fantastisk å se at dataene fra CryoSat endelig er fritt tilgjengelig.

Wingham understreket at det nære tidspunktet for frigivelsen av data etter oppskytingen viser hvilken enorm innsats CryoSat-gruppen ved ESA har lagt ned i arbeidet.

- Vi vet at dataene fra CryoSat er ekstremt nøyaktige, nå gleder vi oss til å ta fatt på jobben med å gjøre disse om til håndfaste vitenskapelige resultater, avsluttet professoren.

Flere norske forskere, blant annet ved Nansensenteret i Bergen, vil bruke dataene fra CryoSat i sitt arbeid på is og klima.

CryoSat ble skutt opp i april 2009. Både satellitten og bakkesegmentet har vist seg å fungere svært bra.

For mer informasjon om CryoSat, dens oppgaver og instrumenter, se menyen til høyre.

Her er lenken til dataene fra CryoSat: http://earth.esa.int/object/index.cfm?fobjectid=6842