Lys og mørke på Mars

Attenhundretallets astronomer var de første til å oppdage Phoenicis Lacus på vår vakre naboplanet. De trodde området var en stor innsjø. I dag vet vi at Phoenicis Lacus ikke inneholder vann, men er den sørvestre forlengelsen av et komplekst system av kløfter, Noctis Labyrinthis, eller Nattens Labyrint, på Mars. Det ligger i Tharsis-regionen, som kanskje er mest kjent for sine enorme vulkaner, inkludert vulkanen Olympus Mons, solsystemets høyeste fjell.

På størrelse med Korsika

De nye bildene fra Mars Express, ESAs sonde i bane rundt Mars, viser at Phoenicis Lacus har en mengde av sprekker. De gir terrenget et helt særegent utseende.

Phoenicis Lacus utgjør et område på 8100 kvadratkilometer (59,5 x 136 kilometer). Det er på størrelse med Korsika i Middelhavet.

På bildene er bare en del av hele ”innsjøen” synlig. Bildene ble tatt 31. juli 2010 ved hjelp av det høyoppløselige stereokameraet (HRSC) ombord på Mars Express.

Også for planeter er førsteinntrykket de gir viktig. Noe av det aller første astronomer ser på når de undersøker en planet er mengden sollys som strukturene på overflaten reflekterer. Denne lysstyrken kalles for albedo og avhenger delvis av hva overflaten består av.

For eksempel reflekterer is mer lys og ser dermed lysere ut enn stein. En glatt overflate reflekterer mer lys enn en ru overflate.

Løftet og strukket

Phoenicis Lacus ble dannet da Tharsis-platået hevet seg tidligere i historien til våre røde naboplanet. Gjentatte episoder med kraftig vulkansk aktivitet løftet ikke bare platået, men deformerte også Phoenicis Lacus.

Det ga området dets karakteristiske sprekker som går i alle mulige retninger. Regionen ble strukket til et landskap med klipper og daler, et såkalt horst og graben-landskap.

En del av regionen falt også sammen. Det viser en lang fordypning som ligger mer enn tre kilometer lavere enn området rundt. Fordypningen er dekket av små sanddyner og veggene viser tydelige lag av basaltstein.

AnPå bilde 6 er et nedslagskrater synlig nederst til venstre. Krateret var opprinnelig sirkelformet, men da området rundt strakk seg og dannet horst og graben-landskapet, gikk krateret over til å bli ellipseformet.

De andre runde forsenkningene i bildet har ikke den tydelige kanten som nedslagskratere har, og er nok mest sannsynligvis geologiske strukturer som har falt sammen.

For å lese mer om utforskingen av Mars, se artiklene i menyen til høyre.