Norge med på nyttelast i Jules Verne
Når Jules Verne, den første av ESA´s ATV (Automated Transfer Vehicle) forsyningsfartøyer, blir skutt opp i 2006, vil et instrument utviklet med norsk deltakelse være å finne i nyttelasten.
Instrumentet går under navnet ANITA (Analysing Interferometer for Ambient Air), og er konstruert for måling av sporgasser. Det medbringes for bruk i Den internasjonale romstasjonen, der NASA er interessert i en overvåkning av atmosfærens sammensetning. Både på lang og kort sikt har denne sammensetningen betydning for mannskapets helsetilstand. På lang sikt kan forurensninger øke risikoen for kreft, på kort sikt er det fare for forgiftning. Forurensning av atmosfæren kan skyldes mannskapet selv, lekkasjer, overhetning av komponenter eller fordampning fra interiør eller utstyr.
ANITA skal være i stand til å oppdage og kvantifisere 32 mulige sporgasser i romstasjonens atmosfære, det vil si forbindelser som metanol, etanol, formaldehyd, freon, halon, aceton, ammoniakk, karbon monoksid, karbon dioksid og vann. Målemetoden er basert på bruk av optisk teknologi, hvilket betyr at utstyret ”ser” forbindelsene ved hjelp av infrarøde stråler. Målingene skjer hvert femte minutt og på en bedre måte enn i tidligere tilgjengelig utstyr. Operasjonen er automatisk, men ANITA, som skal plasseres i den amerikanske laboratorieseksjonen Destiny, vil også kunne benyttes ved manuell prøvetakning andre steder i stasjonen.
Opprinnelig var det meningen å prøve ANITA i et ti dagers eksperiment, men på grunn av utstyrsproblemer i stasjonen er det bestemt at operasjonen vil starte med en ti dagers eksperimentfase etterfulgt av en seks måneders forlenget operasjon. Fordi denne operasjonen er å betrakte som en prøveperiode, vil analyseresultatene ikke direkte gjøres tilgjengelig for mannskapet i stasjonen. Hvis alt går etter planen er det muligheter for at en ANITA II med operasjonstid på minst fem år kan bli en permanent del av utsrustningen i Den internasjonale romstasjonen.
Utviklingen av ANITA har skjedd i et samarbeid mellom det tyske selskapet Kayser-Threde GmbH i München og SINTEF i Oslo. SINTEF har hatt hovedansvaret for programvaren og analyseprogrammet, og regnes som likeverdig partner selv om det tyske selskapet er hovedkontraktør og systemansvarlig.
Oppdragsgiver er ESA og NASA.
