Overvåkning av korallrevenes helse fra rommet

Korallbleking oppstår når alger som lever i symbiose med levende korallpolypper (gir dem farger) blir støtt bort. Den stadig lysere korallen kan dø, med vesentlige følger for revets økosystem og dermed for fiskerier, lokal turisme og vern av kysten.

Korallblekingen er en følge av solstrålingen og at temperaturene i havet ligger over den normale sommerens maksimumstemperatur. Blekingen kan komme veldig lokalt eller i stor målestokk – i 1998 og i 2002 var det en vesentlig bleking som sannsynligvis kan knyttes til El Niño.

"En økning i hvor ofte korallene utsettes for bleking kan være en av de første konkrete resultatene om hvordan miljøet reagerer på global oppvarming," fastslår dr. Arnold Dekker ved CSIRO (Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation) i Australia. "Det vi er bekymret for er, at korallrevene skal blekes i en så stor grad at de ikke lenger er i stand til å formere seg."

Overvåkninger basert på fly eller skip er den vanlige metoden for å oppdage dette, men mange rev er enten ikke mulige å nå eller ganske enkelt for store (Great Barrier Reef har et areal på 350 000 kvadratkilometer) hvis det skjer endringer innenfor en to-ukers-periode. Blekede koraller kan lett koloniseres av blå-grønne til brune alger, som gjør det enda vanskeligere å skille dem fra levende koraller.

Regelmessig og målrettet overvåkning i stor stil med satellitt er alternativet. Ved denne ukens MERIS/AATSR arbeidsgruppe i Frascati, Italia, presenterte CSIRO-teamet de første resultatene ved bruk av Envisats MERIS (Medium Resolution Imaging Spectrometer). MERIS registrerer bilder i 15 forskjellige spektralbånd og med en oppløsning på 300 m.

"Korallbleking må kartlegges over hele kloden," legger Dekker til. "Satellitter med høyoppløselig geografisk rekkevidde kan bare gjøre dette på noen få rev grunn av begrensninger i budsjett og dekning. Vi trenger et system som gir nok dekning og regelmessige opptak og som har tilstrekkelig antall spektralbånd og følsomhet. Det finnes ikke noe bedre system enn MERIS."

Gruppen studerte revet ved Heron Island på den sydlige enden av Great Barrier Reef, hvor det befinner seg en forskningsstasjon som ledes av University of Queensland. Ved å bruke MERIS i full oppløsningsmodus oppdaget de at endringene som ble registrert i et levende koralldekke stemte overens med en blekingsprosess som var i gang. For hver fullstendige 300-meters piksel av koraller på en meters dyp er det teoretisk mulig å oppdage en 2% bleking av levende koraller. MERIS er følsom nok til å kunne oppdage bleking på 7-8% av koraller også på mer enn ti meters dyp.

"MERIS i full oppløsning gir dekning av jordoverflaten hver tredje dag; en flaskehals for global overvåkning kan være bearbeidelsen av datamengdene," konkluderer Dekker. "Imidlertid kan satellittsensorer som måler havets overflatetemperatur, som Envisats AATSR (Advanced Along Track Scanning Radiometer), tas i bruk på utvalgte rev som er utsatt for unormal økning i temperaturen i havet - og dermed fokusere på en overvåkning av bleking med MERIS-instrumentet."