Ariane 6: oppdatering etter oppskytning
Den første Ariane 6-raketten ble skutt opp 9. juli 2024 og fullførte oppdraget sitt med å slippe løs flere ulike satellitter i en sirkulær bane rundt jorden og gjenopprettet Europas tilgang til verdensrommet. Den første flyvningen, VA262, var en stor suksess for Europa og banet vei for den neste Ariane 6-flyvningen i 2024, samtidig som den demonstrerte den nye bærerakettens evne til å nå riktig bane og utplassere satellitter og konstellasjoner.
Siden oppskytningen har data fra oppskytningsstedet og data fra raketten og dens nyttelast, blitt gjennomgått av team hos ESA, ArianeGroup, CNES og Arianespace. Nå begynner analysen som skal hjelpe teamene med å forstå hvert øyeblikk av den historiske oppskytningen og sikre ytelsen til fremtidige flyvninger. Etter oppskytningen av Ariane 6 er Europa tilbake i verdensrommet med sin egen oppskytningskapasitet.
Oppskytning – en sømløs reise fra jorden til en bane rundt jorda
Ariane 6 ble skutt opp fra Europas romnavn i Fransk Guyana kl. 16.00 lokal tid (kl. 20.00 BST, kl. 21.00 CEST). Til tross for at det er rakettens aller første flygning, ble den skutt opp i tide og uten problemer i «oppskytningskronologien» – De ulike fasene i timene og minuttene som teller ned til oppskytning.
Endelig fant opskytningen sted. Som forventet av Ariane 6-teametVulcain 2.1-motoren kom til live, og samtidig ble armene som leverer kryogenisk drivstoff åpnet. Utskytningsrampens vanninjeksjonssystem ble aktivert og boosterne antent.
Raketten steg sømløst til værs, og boosterne ble separert 137 sekunder etter oppskytning, Deretter ble hovedtrinnet separert omtrent fem minutter senere. Det øvre trinnet ble avfyrt for første gang for å få Ariane 6 inn i en elliptisk bane 300 x 600 km over jorden, og det første store resultatet ble oppnådd: «nedkjøling» under flyvning og første tenning av Vinci-motoren og APU-en (Auxiliary Propulsion Unit).
Det øvre trinnet tennes på nytt og satellittene utplasseres
Etter en «coasting»-fase på 35 minutter – det vil si en periode uten skyvekraft fra Vinci-hovedmotoren – startet motoren opp igjen for andre gang. Med dette demonstrerte Ariane 6 sin nyeste funksjon, det gjennantennbare øvre trinnet, som gir mulighet til å endre rakettens bane og maksimere hastighetsøkningen.
Den andre antenningen av Vinci motoren jevnet ut Ariane 6 sin bane på 580 km, klar til å slippe ut sine åtte Satellitter i bane rundt jorden. Robusta-3A, Replicator, Curium One, GRBBeta, CURIE, ISTSat-1, 3Cat-4 og OOV-Cube ble alle utplassert i bane.
Kommandoene ble også sendt for å aktivere de fem eksperimentene ombord, hvorav flere allerede har sendt imponerende data hjem. YPSat, eksperimentet om bord fra ESAs Young Professionals, produserte spektakulære bilder og videoer fra separasjon av nesekjeglen til utplassering av satellittene.
Teknologidemonstrasjon gir mengder av data, hvor APU-oppførslen blir utredet.
Den siste fasen av Ariane 6s første oppskytning var en teknisk demonstrasjon, der man for første gang testet hvordan det øvre trinnet oppførte seg under mikrogravitasjon som ikke kunne testes på jorden.
APU-enheten ble antent for andre gang, og funksjonen ble deretter avbrutt av årsaker som fortsatt utredes. Dermed kunne ikke Vinci-motorens Antennes en tredje gang. Det siste løftet ville ha brakt det øvre trinnet inn i en returbane der den rygt kunne brenne opp i jordens atmosfære.
På grunn av dette oppførte det øvre trinnet seg deretter nominelt: Vinci-motoren ble ikke startet på nytt, og programvaren om bord aktiverte «passivisering» av det øvre trinnet ved å fjerne all energi ombord for å forhindre mulige eksplosjoner.
Som forventet frigjorde derfor ikke bæreraketten de to returkapslene ombord for å hindre ytterligere romskrot. Ved å gjennomføre denne komplekse sekvensen demonstrerte Ariane 6 en optimal «back-up »-funksjon.
Tiltro til Ariane 6 og ser frem til neste flyvning
Ariane 6s oppførsel under den første ferden har gitt teamene stor tiltro til brukerhåndboken for Ariane 6, hva gjelder det dynamiske miljøet skapt for nyttelastene ombord. Alle satellittseparasjoner ble utført presist, og sist men ikke minst var oppskytningsrampen i god stand etter oppskytningen, og den tålte de svært høye termiske og mekaniske belastningene forbundet med anntenningen av raketten.
Den samlede analysen av alle flyvningsdata gjør det mulig å finjustere og forbedre alle Ariane 6s oppskytningssekvenser og flydrift. På bakgrunn av dette startet teamene forberedelsene til den andre ferden, som er planlagt ved slutten av året med Arianespace som operatør og leverandør av oppskytningstjenester.
Neste milepæler:
Analysen av APU-oppførselen pågår, og ytterligere informasjon vil offentliggjøres så snart som mulig, mens den neste oppdateringen fra arbeidsgruppen forventes i september.