Sammen mot romsøppel

ESAs eksperter på farlige objekter i rommet rundt jorda, såkalt Space Situational Awareness (SSA), startet en stor kampanje med eksperimenter i november 2010.

Kampanjen inkluderer teleskoper og radarer fra flere ulike europeiske land. Forsøkene skal teste hvor godt dagens radarer og teleskoper kan se potensielt farlig søppel som går i bane rundt jorda.

I løpet av tre netter, fra november 2010 til februar 2011, skal teleskopene og radarene spore ulike objekter i rommet.

Det omfatter ESAs satellitter GOCE, Artemis og Envisat. Andre europeiske satellittoperatører, som EUMETSAT og SES-Astra, stiller også opp med noen av sine satellitter til forsøkene.

EISCAT på Svalbard

For å kunne oppdage og spore objekter i lav bane, bare noen få hundre kilometer over bakken, bruker kampanjen radarene til EISCAT (European Incoherent Scatter Scientific Association) på Svalbard og i Sverige, og Chilbolton Observatory i Hampshire i Storbritannia.

For objekter som går i geostasjonær bane, opp til 36 000 kilometers høyde, bruker kampanjen teleskoper. Det inkluderer ESAs egen Optical Ground Station i Tenerife i Spania, det spanske Observatorio Astronómico på Mallorca, Zimmerwald-observatoriet i Sveits og det britiske teleskopet Troodos på Kypros.

Noen av radarene og teleskopene som er med i kampanjen er egentlig konstruert for meteorologisk, ionosfærisk eller astronomisk forskning. Deres evne til å spore objekter som går i bane rundt jorda har ikke blitt testet tidligere.

Vern for viktige satellitter

I løpet av de neste årene vil Europa skyte opp mer enn 30 operasjonelle satellitter, i blant annet Galileo-programmet. Disse satellittene vil holde øye med alle sider ved klimaet på jorda, ikke minst været.

- Disse satellittene vil bli en viktig del av samfunnsstrukturen vår, også i Norge, dermed trenger Europa egne muligheter for å kunne oppdage og spore potensielle farer for satellittene, som romsøppel og sterke solstormer, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Ifølge Wahl er det også interessant og viktig at forskningsinstallasjoner som EISCAT testes for hvor mye de kan brukes til å telle og spore farer i rommet nær jorda.

Kollisjoner og romsøppel

- Et stort mål for kampanjen er å bestemme hvor godt allerede eksisterende teleskoper og radarer takler operasjonelle problemer som dårlig vær og teknologiske samkjøringsproblemer, sier Emmet Fletcher, leder for romovervåking og sporing i ESAs romvarslingsprogram.

Han mener kunnskapen om hvordan et nettverk av uavhengige sensorer kan jobbe sammen vil være kritisk for å formgi et europeisk romvarslingssystem. Resultatene fra sporingskampanjen vil bli brukt til å fastslå den nåværende europeiske infrastrukturen, og hvordan et fremtidig romvarslingssystem bør være.

Et hovedmål for overvåking og sporing i romvarslingsprogrammet er å kunne gi rask og presis informasjon om objekter i bane rundt jorda. Dette er viktig for en rekke fremtidige tjenester, som varsel om mulige kollisjoner mellom objekter i rommet, eller når farlig romsøppel er på vei inn i jordas atmosfære.

Denne informasjonen vil bli lagret i en katalog tilgjengelig for alle kunder av romvarslingstjenesten.

Egne radarer og teleskoper i fremtiden

Infrastrukturen som trengs for slike tjenester omfatter overvåkings- og sporingssensorer som kan bruke rådata fra både radar og optisk teknologi. Dataene blir så prosessert for å korrelere eller lenke de observerte objektene med allerede kjente objekter.

Til å begynne med vil sporings- og overvåkingstjenesten bruke data fra sensorer som allerede finnes. Når romvarslingsprogrammet starter opp, vil egne systemer som fyller behovene til tjenesten bedre, bli utviklet og tatt i bruk.

Dette omfatter radarer og teleskoper til overvåking og sporing av farer i rommet rundt jorda, samt egne dataprosesserings- og lagringsmuligheter.

Contact