Travel fremtid for romstasjonen
Romfergeprogrammet er avsluttet, men den internasjonale romstasjonen kommer til å være i full aktivitet i mange år fremover. Utposten i rommet blir svært viktig for testing og utvikling av ny teknologi og teknikker for fremtidige ferder lenger ut i rommet.
Fremtidens lange romferder omfatter blant annet en tur til Mars, en rombase på månen eller landing av astronauter på en asteroide.
Det vil kreve mye ny teknologi og teknikker som må testes ut i rommet. Det er den internasjonale romstasjonen perfekt for.
Et virkelig internasjonalt samarbeid
Stasjonen er et internasjonalt samarbeid mellom en rekke romorganisasjoner. Blant dem ESA, NASA, den canadiske romorganisasjonen CSA, russiske Roscosmos og Japans Departement for utdanning, kultur, sport, vitenskap og teknologi.
Disse organisasjonene møttes i juli 2011 for å identifisere spesifikke teknologier som skal testes ut for fremtidens romferder.
Organisasjonene undersøker også hvor godt de har klart å bruke romstasjonen. Resultatene av denne rapporten vil foreligge i september.
ESAs bruk av romstasjonen
ESA har brukt romstasjonens forskningslaboratorier lenge.
Da den europeiske astronauten Paolo Nespoli avsluttet sitt oppdrag, MagISStra, i mai, hadde han utført mer enn 30 vitenskapelige eksperimenter i løpet av sine seks måneder ombord.
Et eksempel på vitenskapelige forsøk som bare kan utføres i rommet og som er viktig for fremtidige romferder, er den europeiske ”dukken” Matroshka. Den målte den kosmiske strålingen som astronautene ble utsatt for inne i den japanske forskningsmodulen Kibo i løpet av et helt år.
Andre viktige europeiske romeksperimenter har foregått utenfor stasjonen. Expose-R inneholdt ni ulike biologiske prøver, både plantefrø og bakteriesporer, for å studere effekten av to års opphold ute i rommet.
Forsøk innen biologi, medisin og fysikk
Et annet biologieksperiment testet ut sopp som kan ødelegge romfartøy. Den russiske romstasjonen Mir hadde i sin tid problemer med slik soppvekst.
Andre forsøk i regi av ESA gir ny kunnskap om virkningen av vektløshet på balanseorganene og hvordan vi oppfatter romlig bevegelse.
Flere eksperimenter innen fysikk har også blitt utført ombord. ESAs laboratorium, Columbus, har blant annet fått installert en ovn som skal brukes til å undersøke hvordan flytende metall stivner i vektløs tilstand.
En romstasjon for vitenskapen
Akkurat nå befinner et svært stort og omfattende fysikkeksperiment seg ombord på romstasjonen.
Alpha Magnetic Spectrometer, AMS-02, er et samarbeid mellom flere hundre forskere i over 16 land. Observatoriet ble utformet av CERN og testet på ESAs teknologisenter, ESTEC, i Nederland.
Siden AMS-02 ble skutt opp i mai 2011, har forsøket gjort mer enn to milliarder observasjoner av galaktisk kosmisk stråling. Observatoriet undersøker antimaterie og den mystiske mørke materien som finnes i rommet.
Du kan lese mer om både AMS-02 og forsøkene i det europeiske romlaboratoriet Columbus i menyen til høyre.
Eksperimenter på rekke og rad
NASA står for romstasjonens amerikanske moduler. Det er et nasjonalt laboratorium som brukes av flere ulike amerikanske organisasjoner, bedrifter og universiteter.
Den canadiske romorganisasjonen og NASA tester for øyeblikket ut fylling av drivstoff i rommet ved hjelp av robot.
Roscosmos prøver for tiden å dyrke hvete og grønnsaker i rommet, og hvordan mennesker tilpasser seg lange opphold i rommet.
Romstasjonen brukes også til observasjon av både vår egen planet og det ytre rom. Japans røntgenkamera ser etter kosmiske objekter som svarte hull og nøytronstjerner.
