Back to Index Czech Danish Dutch English Estonian Finnish French German Hungarian Italian Irish Polish Portuguese Romanian Spanish Swedish

Science & Exploration

N° 37–2022: De første bildene fra Webb-teleskopet avslører et usett univers

12 July 2022

Svært etterlengtede observasjoner antyder en skattekiste av funn i vente.

Begynnelsen på en ny æra innen astronomi har begynt ettersom verden får sin første titt på de fulle egenskapene til NASA/ESA/CSA James Webb-romteleskopet. Teleskopets første fullfargebilder og spektroskopiske data, som avdekker en spektakulær samling av kosmiske egenskaper som har vært unnvikende fram til nå, ble utgitt i dag.

Webbs første observasjoner forteller historien om det skjulte universet gjennom hver fase av kosmisk historie – fra nabo-eksoplaneter til de mest fjerntliggende observerbare galaksene i det tidlige universet, til alt i mellom.

«I dag presenterer vi menneskeheten med et banebrytende nytt syn på kosmos fra James Webb-romteleskopet – et syn verden aldri har sett før,» sa NASA-administrator Bill Nelson. «Disse bildene, inkludert det dypeste synet av universet vårt som noen gang har blitt tatt, viser oss hvordan Webb vil hjelpe til med å avdekke svarene på spørsmål vi ennå ikke vet å stille; spørsmål som vil hjelpe oss å bedre forstå universet vårt og menneskehetens plass i det.

«Webb-teamets utrolige suksess er en refleksjon av hva NASA gjør best. Vi tar drømmer og gjør dem til virkelighet til fordel for menneskeheten. Jeg gleder meg til å se funnene vi avdekker – teamet har akkurat kommet i gang!»

«Disse første bildene og spektrene fra Webb er en stor feiring av det internasjonale samarbeidet som gjorde dette ambisiøse oppdraget mulig,» sier Josef Aschbacher, generaldirektør i ESA. «Jeg vil takke alle som har vært involvert i idriftsettelse av dette praktfulle teleskopet og leveringen av disse første utrolige produktene fra Webb for å gjøre denne historiske dagen til en realitet.»

Dagens bilder og spektre avslører egenskapene til alle fire av Webbs toppmoderne vitenskapelige instrumenter og bekrefter at observasjonene fremover vil revolusjonere vår forståelse av kosmos og vår egen opprinnelse.

«Dette er starten på en ny æra som ser på universet og gjør spennende vitenskapelige oppdagelser med Webb,» sier Günther Hasinger, vitenskapsdirektør i ESA. «Når vi nå iverksetter vanlige vitenskapelige operasjoner, vet jeg at det europeiske astronomiske samfunnet ikke kan vente med å se resultatene av observasjonstiden de har vunnet for Webbs første år.»

«Å jobbe med dette oppdraget har vært et av de største høydepunktene og mest givende delene av karrieren min,» sier Macarena Garcia Marin, MIRI ESA-instrumentforsker. «Mine kolleger og jeg er ivrige etter å se hva Webb kan gjøre og hvilke overraskelser som venter oss med sin enestående kombinasjon av skarphet og følsomhet.»

Webbs første observasjoner ble valgt ut av en gruppe representanter fra NASA, ESA, CSA og Space Telescope Science Institute:

SMACS 0723: For å virkelig forstå vår begynnelse, må vi spore disse galaksene tilbake til begynnelsen. Dette dype feltet bruker en galakseklynge med linse for å finne noen av de fjerneste galaksene som noen gang er oppdaget. Dette bildet skraper bare i overflaten av Webbs evner til å studere dype felt.
WASP-96b: Å studere andre planetsystemer vil hjelpe astronomer å finne ut hvor typisk, eller atypisk, solsystemet vårt er. Webb har oppdaget vannmolekyler på en eksoplanet og vil nå dra ut for å studere hundrevis av andre systemer for å forstå hva andre planetariske atmosfærer er laget av.
Southern Ring: Fra fødsel til storslått død som en planetarisk tåke, kan Webb utforske de utstøtende skjellene av støv og gass fra aldrende stjerner som en dag kan bli en ny stjerne eller planet.
Stephan’s Quintet: Stjerner stammer fra, og bidrar til, gass og støv i massemengder, som virvler rundt galakser. Støvet utvikler seg over tid og Webb kan studere nærliggende og dynamisk samvirkende galakser for å se støvet i aksjon. Nå kan forskere få en sjelden titt, i enestående detaljer, på hvordan samvirkende galakser utløser stjernedannelse i hverandre og hvordan gassen i disse galaksene blir forstyrret
Carina Nebula: Ved å se på denne stjernedannende regionen og andre lignende med Webb, kan forskere se nylig dannede stjerner og studere gassen og støvet som laget dem.

Utgivelsen av Webbs første bilder og spektre starter begynnelsen på Webbs vitenskapelige operasjoner, hvor astronomer rundt om i verden vil ha sjansen til å observere alt fra objekter i solsystemet vårt til det tidlige universet ved hjelp av Webbs fire instrumenter.

James Webb-romteleskopet ble skutt opp 25. desember 2021 på en Ariane 5-rakett fra Europas romfartsbase i Fransk Guyana, Sør-Amerika. Etter å ha fullført den mest komplekse og vanskelige utplasseringssekvensen i verdensrommet, gjennomgikk Webb måneder med idriftsettelse der speilene ble møysommelig justert, og instrumentene ble kalibrert til rommiljøet og forberedt for vitenskap.

James Webb-romteleskopet er verdens fremste romvitenskapelige observatorium. Webb vil løse mysterier i solsystemet vårt, se utover til fjerne verdener rundt andre stjerner, og undersøke de mystiske strukturene og opprinnelsen til universet vårt og vår plass i det. Webb er et internasjonalt program ledet av NASA med dets partnere, ESA (European Space Agency) og Canadian Space Agency.

De viktigste bidragene fra ESA til oppdraget er: NIRSpec-instrumentet; MIRI-instrumentets optiske benkmontering; levering av oppskytingstjenester; og personell for å støtte oppdragsoperasjoner. Til gjengjeld for disse bidragene vil europeiske forskere få en minimumsandel på 15 % av den totale observasjonstiden, som for NASA/ESA Hubble-romteleskopet.

For spørsmål eller mer informasjon relatert til ESA-videoer, vennligst kontakt spaceinvideos@esa.int direkte

Sosiale medier

Følg ESA på:
Twitter: @esa_webb, @esascience @esa,
Instagram: @Europeanspaceagency, @esawebb
Facebook: @EuropeanSpaceAgency, @esawebb
YouTube: ESA
LinkedIn: Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency – ESA)
Pinterest: Den europeiske romfartsorganisasjonen (European Space Agency – ESA)

Om European Space Agency

Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) er Europas port til verdensrommet.

ESA er en mellomstatlig organisasjon opprettet i 1975 som har som oppdrag å forme utviklingen av Europas romaktiviteter og sikre at investeringer i romfart kommer innbyggerne i Europa og verden til gode.

ESA har 22 medlemsland: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Slovenia, Latvia og Litauen er tilknyttede medlemmer.

ESA har etablert et formelt samarbeid med syv EU-land. Canada deltar i enkelte ESA-programmer basert på en samarbeidsavtale.

Ved å koordinere medlemmenes økonomiske og intellektuelle ressurser kan ESA gjennomføre programmer og aktiviteter langt utenfor det enkelte europeiske land klarer alene. Særlig samarbeider ESA med EU om å implementere Galileo- og Copernicus-programmene, samt med Eumetsat for utvikling av meteorologiske oppdrag.

Les mer om ESA på www.esa.int

For further information:

ESA Newsroom and Media Relations Office – Ninja Menning

Email: media@esa.int

Tel: +31 71 565 6409

Ytterligere informasjon

Bilder

Videoer

Sosiale medier

Om European Space Agency